Kontakt!

Kontakt! Men jeg tror han er en frosk. Han lever i et platt ekteskap som han ikke finner ut av den ene eller den andre veien. Skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle kontakte han, men det er nærliggende å tro at det er min egen mangel på impulskontroll!! Det var jeg som skrev noe til han først. (Trodde egentlig ikke jeg skulle få noe svar, siden jeg kritiserte ham en del.) Jeg ble så engasjert i alle tankene som dukket opp rundt det spesielle at han skriver at han er gift. Og at han muligens er ute etter en elskerinne. Jeg skrev noe om at dette ikke er den rette veien å gå om ekteskapet hangler, og sa klart ifra at jeg ikke kommer til å bli noen elskerinne.

Jeg får veldig behov for å gir råd så han gjør det rette i forhold til familien, samtidig så er ikke jeg moralens vokter, så han må selv stille seg de rette spørsmålene og ta valg som er riktig for ham og familien. De kommer ikke til å involvere meg.

Men han virker reflektert og oppegående, og jeg blir nysgjerrig på hans tanker rundt sin egen situasjon. Han har ikke møtt noen i virkeligheten enda, så han har i egen oppfattelse ikke gjort noe ulovlig.....enda! Men har han prøvd å snu situasjonen på hodet, og forestilt seg hvordan han hadde reagert om partneren hadde gjort det samme? Kanskje har han gjort det, og kommet fram til at det ville vært enklere å bryte om du har en konkret hendelse/situasjon å henge alt på.
Kanskje tenker han at hvis han finner «noen bedre» så går han, men om ikke det finnes noen så blir han i ekteskapet?? Det er i tilfelle utrolig feigt!!

Hvorfor velge noe som kan bli utrolig komplisert og sårende, framfor noe som kan blir forholdsvis ryddig, i den grad en separasjon kan bli ryddig.

I wonder.......